Ei fantastisk freisting frå Jansson

Janssons fristelse-frestelse-potetgrateng-ansjos_1000Det er fascinerande korleis ei landegrense kan skilje mattradisjonar frå kvarandre, tatt i betraktning korleis rettar og metodar har vandra over heile verda i uminnelege tider. Eg slit med å forstå kvifor ikkje «Janssons frestelse» er like vanleg på norske middagsbord som dei svenske.

Å forstå kvifor ein rett bli allemannseige – på tvers av kulturelle og geografiske grenser – er eit studie i seg sjølv. Men det er utan tvil ein fordel at retten består av få råvarer som speler sjeldant godt på lag med kvarandre og når nye høgder når dei blir varma opp.

Den spanske potetomeletten (tortilla española de patatas) er eit slikt eksempel. Den svenske potetgratengen med ansjos, kremfløyte og løk er eit anna.

Det er ikkje kvar dag den står på menyen på Far min sitt kjøkken, sjølv om god ansjos alltid er til stades i kjøleskapet. Men etter jul er det ekstra mykje ansjos som må brukast opp. Då er denne retten eit must.

I Sverige høyrer den jula til, og den ikkje av det kolesterol-venlege slaget. Men fantastisk rik på smak.

Akkurat kven denne Jansson var, er ikkje dei svenske historikarane heilt einige om. Det vanlege er å gje operasongaren  Per Adolf «Pelle» Janzon (1844-1889) æra. Han skal ha vore glad i invitere til seine lag med vått og tørt på bordet. Men namnet på retten blei ikkje allment akseptert før om lag 40 år etter at Janzon døydde.

Svenska gastronomiska akademien meiner kokka Sofie Pauline Brogårde blei oppfordra til å kalle retten «Janssons frestelse» er filmen med same namn frå 1928.

Og her er vi inne på endå er forklaring på kvifor ein rett blir svært populær; den berer nemleg med seg ei god historie – eller to.

Uansett, smaken er det viktigaste. Eg oppdaga retten takka vere to svenske kunsthøgskulestudentar eg en gong delte husvære med i Bergen. Begge to lagde mat på ein velkjent kafé i byen, og serverte denne freistinga i heimen vår.

Eg syns retten blir aller best om du kokar opp kremfløyta , og har i litt av laken som ansjosen ligg i. I tillegg blir den mildare i smaken om du freser løken forsiktig nokre minutt i steikepanna før du blandar den med potetene og ansjosen. Då har du ei freisting få vil seie nei til.

Oppskrift på Jansons fristelse/Jansons frestelse

  • 100 gram ansjos
  • Om lag 800 gram poteter (10-12 middels store poteter)
  • Tre store skeier smør (ei av dei til å steike løken i)
  • Om lag 350 gram løk (to store løk)
  • 1/3 liter kremfløyte
  • To store skeier lake frå ansjosen
  • Litt peppar
  • Eit par store nevar griljermjøl

Sett steikeomnen på 200 grader (over- og undervarme).

Smør ei eldfast form som rommar eit par liter med litt smør.

Skrell løken, del den i 4-5 millimeter tjukke skiver og steik den i ei stor skei smør på middels svak varme nokre minutt, til den blir mjuk (men ikkje svidd). Sett løken til sides.

Kok opp kremfløyta i ein liten kjele, og ha i eit par store skeier med lake frå ansjosen.

Dersom du vil ha ansjosen godt fordelt, kan du hakke den i litt mindre bitar med kjøkkenkniven.

Skrell potetene og del dei i ein halv centimeter tjukke strimlar (ikkje for tynne, for då vi dei nærast gå i oppløysing).

Legg eit lag med om lag ein tredel av potetene, deretter fordeler du om lag halvparten av ansjosen og løken oppå der igjen. Deretter legg du eit nytt lag med potet, så ansjos, deretter løk, før du legg den siste tredelen poteter på toppen.

Hell over den varme kremfløyta. Dryss over griljermjøl på toppen. Fordel resten av smøre på toppen.

Dekk potetgratengen med aluminiumsfolie, og steik den i ein halv time. Ta vekk folien, og steik den vidare i ein halvtime til – då skal du ha ei sprø overflate og ein mjuk og velsmakande grateng under.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.