Ein vinnar av ein veslebror

Toppen på rikdom er for mange å kunne sette til livs så mykje hummar du vil utan å merke det i lommeboka. Men den som kjenner sjøkrepsen, vil sjeldan bytte den ut for storebror, havets kardinal. Spesielt ikkje når den ligg på grillen ein fabelaktig sommardag.

På 90-talet blei eg invitert med på ein råflott sponsetur med eit stort, norsk føretak. Turen gjekk til Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe. Undervegs smakte vi oss gjennom den afrikanske savanne og elvelandskapet rundt Zambesi-floden; inkludert antilope, krokodille og dyr eg knapt husker namnet på. Krokodilla smakte for øvrig som ein blanding mellom kylling og sjømat.

Men høgdepunktet var ei velkjent råvare, som verkeleg kom frå havet, servert under svært enkle tilhøve. I mørkret blei vi bussa ned i hamna i Cape Town, låst inn bak eit gittergjerde og tildelt bord i eit slags skur av ein restaurant med namnet Captain Jacks.

På dei harde trebenkane trakk vi inn den intense lukta av grilla sjømat, kvitlauk og smør frå det enkle kjøkkenet. Få minutt seinare blei store fat med sjøkreps, delt på midten og grilla med urtesmør, lempa framfor oss. Ver så god! Vande som vi var med vestlandsk sjømat, var det berre å bruke hendene, smakslaukane og forsøke å forlenge denne smaken av himmelrike så langt råd var.

Mange år seinare blei vi varta opp av den flygande meisterkokken Trond SVendgård, mest kjende for å ha assistert Charles Tjessem til Bocuse d’Or-gull og seinare blitt ein del av Flying Culinary Circus. Han hadde sommarjobb på sesongrestauranten Solsiden i Oslo, og mellom dei mange, mange rettane flaug han inn eit fat med sjøkreps frå grillen. Måltidets høgdepunkt. Men framleis er det opplevinga frå Cape Town som sit best i.

Sjølv for ein som er vaksen opp langs kysten, har sjøkrepsen aldri vore daglegdags fangst. Du bør kjenne ein som fiskar verkeleg djupt med teinene, ned på sandbotnen frå 80 ned mot 150 meter under overflata. Den blir fanga heile året, men er som all anna norsk sjømat best i den kalde tida av året.

Jomfruhummaren, som den og blir kalla, er i nær familie med hummaren, men langt mindre – sjeldan over 21 centimeter. Har du fått feriepengar, eller kjenner ein fiskar med fornuftige prisar, er det berre å velje veslebror til sjømatgrillinga.

Grilla sjøkreps

Dersom du får fatt på rå sjøkreps, er den aller best på grillen. Men kokt kreps går fint an. Dersom krepsen er rå, har du den ned i kokande vatn nokre sekund for å ta livet av den, før du har den over i isvatn, slik at den ikkje kokar seg ferdig før grillinga.

Legg deretter krepsane på ryggen, og bruk en lang og skarp kniv – slik at du får delt krepsane på langs.

Fjern dei svarte trådane langs ryggen på krepsen med spissen av kniven. Dette er tarmstrengen til dyret.

Skjær kryddersmøret i tynne skiver, som du fordeler oppå kjøttsida av sjøkrepsane.

Kokt sjøkreps legg du med skallet ned på grillen, og la den ligge i om lag eitt minutt direkte på grillen, til kryddersmøret er smelta. Rå sjøkreps bør grille til til femten minutt, aller helst på indirekte varme, slik at den ikkje blir svidd.

Server sjøkrepsen utan anna smakstilsetning enn litt fint, fersk brød til å suge opp smørrestane i skallet til krepsen!

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.