Julemiddagen varer heilt til nyttår

For å skrive om den kjende julesongen litt, så kan dy trygt lage fantastisk restemat at julemiddagane til langt inn i det nye året. Både pinnekjøttet og juleribba er solide råvarer som tåler å bli målt opp mot eit svært univers av smakar.

Det seier seg sjølv at det er måte på kor mange gonger ein orkar å ete tradisjonell pinnekjøttmiddag dersom ein allereie har vore gjennom ein tre, fire rundar – eller meir – før jula vert ringt inn.

Men pinnekjøttet har mange bruksmåtar; du kan for eksempel lage ein brandade (potet- og klippfiskrøre med mykje god olivenolje og kvitlauk) med steikte småbiter av pinnekjøtt oppå.

Meisterkokken Harald Osa serverte meg ein gong ein klassisk italiensk salat med basilikum, tomat, bøffel-mozarella-ost og god olivenolje- og balsamico-dressing med lunt pinnekjøtt oppå. Kjøttet kan kjapt varmast ved å dampe det på rist i ein kjele.

Juleribba har eg fått servert fleire gonger av tidlegare TV-kokk og kollega Lars Barmen, men då på asiatisk vis, marinert og steikt i omn med soyasaus, chili, lime, ingefær, kvitlauk og til og med solbærsirup!

Så når det gjeld kva du skal bruke restane til, er det altså klisjeen ”berre fantasien set grenser” som gjeld, kombinert med innhaldet i kjøleskap og frysar. Det er ikkje dumt å bruke typiske vintergrønsaker, slik som rosenkål.

Pinnekjøttmiddag på restejakt – nok til fire personar

  • Om lag 800 gram pinnekjøttrestar, julepølse og/eller vossakorv
  • 1 ss smør
  • 400 gram rosenkål
  • Eit par, tre tomatar
  • Salt og peppar
  • Eventuelt ein liten neve urter, for eksempel persille

Potetstappe

  • Om lag 800 gram poteter (for eksempel mandelpotet), gjerne rester frå dagane før
  • 50 gram smør
  • 3-4 dl mjølk
  • Salt og peppar

Start gjerne med potetmosen. Dersom du skal bruke ferske poteter, skreller du desse og dampar dei på rist i ein kjele. Då kan sjølvsagt koke dei, men melne poteter fell ofte i frå kvarandre, så eg brukar helst dampkokingsmetoden.

Men uansett kva metode du vel, skal ikkje potetene kokast i salt. Då blir potetmosen som lim på konsistens. Dersom du har restepoteter, kan du dampe desse i lag med dei nye. Då blir dei lettare å mose, og potetmosen blir lettare å få til slik.

Når potetene er dampa/kokt, slå du av vatnet, lar potetene dampe frå seg og har i smør. La smøret smelte litt i dei varme potetene, før du går laus på dei med potetstapparen. Kor lenge du skal mose avheng av kor grov du vil ha stappa. Restemat kan godt vere litt rustikk, og det er fint å kjenne litt større potetbitar i mosen.

Spe med mjølk mens stappa held seg varm på komfyren. Ideelt sett skal stappa speast med varm mjølk. Dersom du tilset kald meld, bør du vere forsiktig med varmen under kjelen, så stappa ikkje svir seg. Smak til med salt og peppar.

Del opp pinnekjøtt og pølserestar i små bitar.

Fjern del yste blada frå rosenkålen. Dei smakar litt bittert. Del deretter rosenkålen i fire like store båtar.

Del tomatane i små båtar og finhakk urtene, dersom du har slikt for hand.

Surr pinnekjøtt, pølsebitar og rosenkål i litt smør i steikepanna til rosenkålen er mør. Smak til med salt og peppar og ha i urtene og tomat rett før servering.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.