Middagspølser til minipris

Oppskrift på middagspølser-julepølser av svin får storfeKva skal vi ha til middag? Aner ikkje. Kanskje middagspølser? Replikken er henta frå min oppvekst, og kanskje din og? Men svaret til matvareindustrien, og foreldre og unger i tidsklemma, på dei fleste middagsdilemma er ikkje nødvendigvis det beste.

Pølsevarianten lagd av restane av slaktenæringa er sjølve biletet på kunnskapsvakuumet som oppstå i dei norske heimane ein eller annan gong etter krigen. I oppveksten min på 70- og 80-talet dukka den opp overalt, heime når far stelte huset og til og med i heimkunnskapsundervisninga på skulen.

Middagspølsa kunne erstatte det meste som smaker av kjøtt. Suppeposeprodusenten frå Bergen valsa opp med tallause gryterettar i pulverform som visstnok på magisk vis skulle bli eit kongemåltid berre du heiv i litt vatn og ein pølsesnabb. Kven husker ikkje Pølsestroganoff, eit fattigsleg forsøk på å gjere den russiske klassikaren Biff Stroganoff til allemannseige før tacoen gjorde sitt inntog.

Vel, dei færraste lager sine eigne middagspølser – eller pølser for de saks skuld – sjølv lenger. Alt går i grisen, og grisen går definitivt i pølsa. Men kva finn du elles i industripølsa? Jo, for eksempel MUK, eller maskinelt utbeina kjøtt, som slett ikkje alle er like glade for.

Uansett er prisen industripølsa sitt beste argument. Men her skal du få et endå betre: Lag pølsa sjølv, i det minste ein gong i blant – og i alle fall til jul. Rett før og etter julekvelden er ribba så skammeleg lågt prisa at den i blant går til hundefor. Det har verken bonden eller grisen fortent.

Men du som liker skikkelege pølser bør absolutt forsyne deg i frysedisken eller der ribba er å finne når dagane er som kortast. Og sommartid kan kotelettane – gjerne nakkekotelettane, som har flott feittmarmorering – bli til dei beste pølsene du kan tenke deg.

Husk berre å tine frossen vare sakte i kjøleskapet før du bruker malar opp kjøtt og feitt – helst to, tre døgn eller meir. Og hell av alt blodvatn.

Korleis du krydrer pølsene dine, er det berre du som bestemmer. Under får du nokre forslag, men her er det berre å prøve seg fram.

Grunnoppskrift for (røykt) middagspølse/julepølse – per kilo kjøtt:

  • 1 kilo svinekjøtt med passe feittprosent (om lag 30 prosent feitt), for eksempel ribbe eller nakkekotelettar. Du kan eventuelt erstatte ein tredel av svinekjøttet med fårekjøtt eller storfe
  • Ei stor skei salt (15-20 gram, alt etter kor salte pølser du liker)
  • 1 løk
  • 1 teskei grovmalt svart peppar
  • 1 kopp vatn
  • Eventuelt eit par store skeier med potetmjøl

Krydder til middagspølse:

  • ½-1 teskei ingefær
  • 1/2 teskei malt muskatnøtt

Krydder til julepølse:

  • 1 teskei malt allehande
  • 1/2 teskei malt nellik
  • 1/2 teskei malt muskatnøtt

Legg svinetarmen i lunka vatn ein times tid før bruk. Skyll den godt, og sjekk om tarmen er heil eller har hol. Ha den over i kaldt vatn.

Reinskjær alt kjøttet i ribba, det vil seie fjern svoren og beina. Del kjøttet i fire, fem centimeter store stykke. Du kan med fordel flytte litt og litt av kjøttet over i fryseboksen mens du skjærer ut kjøttet.

For når du skal male kjøttet, bør både kverna og kjøttet vere så kaldt som mulig. Det finns dei som både har kverna i frysaren og har i knust is blant kjøttstykka når kjøttkverna blir køyrt i gang. Hent opp ribba frå fryseboksen før det har frose heilt. Køyr kjøttet/deiga minst to gonger gjennom kverna. Enkelte køyrer deiga både tre og fire gonger, med det spørs kor grove eller fine pølser du likar best.

Eg bruker kvernskiva med om lag 4-5 millimeter store hol i, då får eg ei passe rustikk/grovmalt deig. Fjern skallet på løken, ta vekk stilken og del løken i små bitar og køyra den gjennom kverna i lag med kjøttet i to rundar og ned i ein stor bolle.

Ha eventuelt i litt tørt brød til slutt i kjøttkverna for å presse ut dei siste restane av svinekjøttdeiga.

Ha i saltet i kjøttdeiga, og elt godt med hendene til deiga begynner å bli fast. Ha deretter i kryddera. Spe med litt væske, og ha i potetmjøl dersom det ser ut til at deiga ikkje binder seg nok.

Ta tarmen opp av vatnet, og tre den inn på pølsehornet på kjøkkenmaskina. Svinetarm passar normalt inn på det mellomstore pølsehornet, dersom maskina er utstyrt med tre ulike storleiker av pølsehorn. Vær forsiktig når du gjer dette. Unngå å komme nær tarmen med negler eller ringer.

Stapp pølsedeiga ned gjennom kjøttkverna (husk å ta ut kniven), og ut svinetarmane. Husk at det er lurt at ein person stappar og ein tar imot pølsene som kjem ut av pølsehornet. Husk å ha passe stor fart på maskina, og passe hardt grep om pølsene, slik at dei verken blir for harde eller slappe.

Lag 30-40 centimeter lange lengder av middagspølse/julepølse, og tvinn lengdene kvar sin veg for å dele dei av.

Kok opp buljong eller vatn i ein vid, stor kjele. Slå varmen heilt ned på det lågaste, og trekk pølsene i buljongen eller vatnet eit par minutt.

No er pølsene klare til å bli steikt, eller kva du vil gjere me dei. Men du kan også røyke dei. I så fall må du knyte dei opp med hyssing, og henge dei tørt og relativt kjølig (for eksempel 10-14 grader) over natta til overflata har tørka så pass at røyken kan trekke inn gjennom skinnet. Eg kaldrøyker pølsene normalt i tre til fire timer.

(Visited 457 times, 1 visits today)

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *