Speking av hjortelår, fenalår og skinke

Massering av fenalår_600Kunnskapen om speking av store kjøttdelar sit i ryggmargen til Magnhild Dyrdal. I prinsippet er det akkurat same prosessen som forvandlar eit hjortelår, eit lammelår eller ei skinke til prima spekemat. På hennar del av Vestlandet er det lakesalting som gjeld.

Magnhild Dyrdal er stor stjerne i det norske tradisjonsmat-miljøet, ikkje minst takka vere regissør Øyvind Sandberg sin dokumentarfilm «Folk ved fjorden», som mellom anna fekk Amanda-pris.

Bonden og matprodusenten frå Nord-Hordaland kursar ikkje berre spekeamatørar i pølseproduksjon etter gammal metode (i regi av Norsk hjortesenter). Kursa i kunsten å lage fenalår, speka hjortelår eller skinke er og ettertrakta. I motsetnad til far min og mange andre, er det ikkje tørrsalting, men lakesalting som er eit av dei første stega på vegen mot spekematen.

– Kvifor saltar vi kjøttet? Jau, det er for å konservere. Med ein gong kjøttet er partert, og er i gang med modningsprosessen, startar nedbrytinga. Konserveringa stansar denne nedbrytinga. Salt er den viktigaste konserveringsmetoden, røyking ein annan og veldig viktig metode, slår Magnhild fast.

– Saltet hindrar altså at kjøttet rotnar, det fører til at saltmodningsprosessen skjer i strukturar av kjøttet der det ikkje er så mykje oksygen. Saltet går etter fukt, og trenger inn så langt det kan. Derfor er lakesalting over mange dagar ein fin metode, konstaterer spekeprodusenten.

Blodet hindrar saltprosessen som blir sett i gang med lakesalting. Blodet inneheld også enzym som gjev ein tung og uønskt smak.

Framfor henne ligg fleire lammelår. Det eine er fersk. Legg du det med skinnsida ned, vil du sjå to blodårer seg strekk seg tett i tett midt på låret, på oversida av beinet. Du finn også ei blodåre på kvar side av låret.

Med ein rein bit kjøkkenpapir i handa, presser eller masserer Magnhild lammelåret der blodårene ligg. I det det tjuktflytande blodet piplar ut, er ho der med kjøkkenpapiret og sug det opp. Gang på gang gjentar ho massasjen.

Same behandling får eit langt større hjortelår, etter at ho først har skore vekk eitlar (kjertlar) og uønskt feitt.

– Men det er dumt å skjære vekk hinner og feittlag du kan behalde, for då får du opne kjøttflater som er meir utsette for bakteriar, understrekar ho.

No er det tid for å legge låra i saltlake, med eit saltinnhald mellom 20 og 22 prosent. Magnhild fyller ei ti-liters bøtte med ein tredel havsalt, to tredelar kaldt ferskvatn. Ho rører til vatnet inneheld mellom 20 og 22 prosent salt. Det sjekkar ho med ein lakemålar (som mellom anna er å få kjøpt via norske nettbutikkar).

Opp av ein annan balje fisker ho opp eit lår som har lagt i saltlake eit par døgn. Dette låret blir også massert, slik at blodårene nok ein gang blir tømt for blod.

Etter ei lengre lakesaltingsperiode, er det tid for utvatning, før ein henger låret på ein veleigna tørkeplass – og eventuelt røyker det. På det fuktige Vestlandet, med mange milde haustdagar, har røyking i spekeprosessen vore heilt nødvendig for å sikre eit godt resultat. Ideelt sett skal tørkinga skje på ein sikker, mørk stad med god lufting, fri for bakteriar, temperatur på mellom fire og åtte grader og passe mykje fukt. Røykinga gjer kjøttet mindre utsett for bakteriar, men har fleire funksjonar.

– Fenalår vil få meir smak av røykinga, men det er ikkje alltid nødvendig å røyke mindre lår for konserveringa sin del. Men store lår som hjortelår og skinke bør røykast for å sikre eit godt resultat. For desse låra vil ikkje røyken kjennast så godt på smaken, men den har ei desto viktigare konserveringsfunksjon, slår Magnhild fast.

Spekematveteranen blei lært opp frå ho var jentunge til å delta i matproduksjonen heime på garden. Først dei siste åra har ho omsett all praksisen til meir handfast teori, i lag med kursleiar Egill J. Danielsen frå Norsk hjortesenter. Derfor er ho veldig opptatt av at alle som vil lage spekemat og annen tradisjonsmat må opparbeid seg erfaring – og aller helst lage seg ein logg undervegs som dokumenterer alt frå kor mykje kjøttet veg, temperatur, luftfukt, tidsaspekt, røyketid og andre faktorar som påverkar sluttresultatet.

– Det er svært viktig å utvikle magefølelsen for mat. Eg har stadig aha-opplevingar, sjølv om eg har drive med dette i mange år. Ein lærer alltid noko nytt som gjer deg og meg flinkare til å konservere mat. Og enkelte ting var nok betre før i tida. Nye slaktemetodar gjer at det no er tyngre å massere kjøttet enn før. Men massasje må til! Her går det ikkje å slurve, sjølv om du bør vere sterk for å bryne deg på ei skinke, seier Magnhild Dyrdal med eit smil.

Oppskrift/framgangsmåte for spekelår av hjort, fenalår og skinke

Denne oppskrifta tar for seg lakesalting og speking og byggjer på tradisjonen og erfaringskunnskapen frå Dyrdal gard i Nordhordland, og er henta frå eit av kursa til Magnhild Dyrdal og Egill J. Danielsen.

Val av kjøtt

Feanlår-eitel kjertel_600Det er alltid ein fordel å bruke ferskt kjøtt. Spekeresultatet blir alltid betre dersom du bruker dyr som ikkje har vore utsett for stress eller er i brunst når dei blir slakta.

Du bør også prøve å skaffe deg lår som ikkje har vore utsett for unødig lyspåverknad, for eksempel ved at dei har lagt lenge i kjøle- eller frysedisken.

Skjær vekk eitlar/kjertlar som du finn i feittet på låret (sjå foto), men prøv å unngå å skjære inn i sjølve kjøttet der eitelen sit.

Før lakesaltinga

Fenalår blodårer_600Masser låret for å få ut blod før så mykje blod som mulig saltingsprosessen starter. Det sit to blodårer midt på innsida av låret og ei på kvar side. Bruk kjøkkenpapir for å suge opp blodrestane. Blod inneheld en del enzym som vil hemme den friske, gode spekesmaken. Massering og pressing av låret vil gå igjen i fleire deler av spekeprosessen.

Saltlake

Lag ei metta saltlake i en balje av passande størrelse. Magnhild Dyrdal meiner ein i alle deler ar prosessen bør unngå lys, som aukar faren for at feittet skal harskne. Vel derfor ein mørk balje, helst med eit mørkt lokk. Når saltet er blanda ut skal laken innehalde 22 prosent salt. Laken inneheld 20 prosent salt når ei potet flyt, 22 prosent når ei potet med ein spiker i flyter. Du kan eventuelt investere i ein lakemåler for å bestemme saltprosenten.

Lakesalting

Legg låret i laken og la det stå eitt til to døgn.

Fenalår i saltlake_600Etter eitt til to døgn vil laken ha trekt ut ein del blod av låret. Ta låret ut av laken, masser det for å få ut endå meir blod og væske. Kast den brukte saltlaken, bland ny saltlake og legg låret tilbake. La låret ligge ut saltetida (sjå tilrådde saltetider lenger nede på sida for lammelår, hjortelår og skinke).

Ta låret ut av laken når saltetida er over, og masser ut blod og vatn.

Utvatning

No er det tid for å vatne ut igjen overskytande salt. Bytt vatn dagleg og masser låret ved kvart bytte. Du må vatne ut låret til det har blitt like mjukt igjen som då kjøttet var ferskt. Sjå tilrådd utvatningstid lenger nede på sida. Merk deg at det siste saltet som blir trekt ut under utvatninga er det inst ved beinet, som vi helst vi behalde!

Røyking

Magnhild Dyrdal tilrår røyking før sjølve spekeprosessen startar. Røyken har fleire funksjonar. Den set i meir eller mindre grad smak på spekematen. Men den viktigaste funksjonen er å konservere kjøttet, og hindre sopp- og muggangrep. Det er vanleg å kaldrøyke slikt kjøtt i to til fire timar, helst med røyk som ikkje held meir enn om lag 20 grader – maksimalt 35 grader. Røyken vil gje litt smak til eit lite fenalår, men ha relativt liten påverknad av smaken i ei stor skinke (av gris) eller hjort.

Speking – første fase

Sørg for at låret henger tørt og luftig særlig de første ti dagane. Det er viktig å etablere ei viss tørkehinne for å hindre soppangrep. Ideell relativ luftfuktighet: 60-70 prosent.

Speking – hovudfase

No vil sjølve spekinga skje. Smaken vil utviklast og låret vil gradvis tørke. Det er viktig å sikre ei tynn tørkehinne gjennom heile prosessen. Den bør derimot ikkje bli alt for tjukk. Då kan den stenge inne fukt som skal ut av låret. Ideell relativ luftfukt i denne fasa er 60-80 prosent. Låret skal henge luftig og kjølig.

Gjennom ein lang spekeperiode vil luftfukta i naturen og lokala du speker i naturleg variere. Låret bør inspiserast regelmessig, og dersom miljøet spekinga skjer i blir for tørt eller fuktig, og du ser at låret tar skade av det, bør du sette i verk riktige tiltak. Dersom låret får muggangrep, kan dette vaskast vekk med eddikløysning eller organiske syrer av typen «Optima PH». Du bør samstundes vurdere å senke luftfukta. I motsett fall, dersom låret får hard og tjukk tørkehinne, bør fuktmengda i lufta aukast.

Spekeskinke (gris) bør leggast flatt på rist med svorsida ned når det begynner å dryppe feitt, etter eit par månaders hengetid. Dette for å hindre at det skal bli tørt grunna tapet av feitt. Dersom du leggs kinka med svorsida ned, fungerer svoren som ein slags kopp som tar vare på feittet. Eit par månader før skinka skal opnast (smakast på for første gang) skal den snuast, slik at svorsida vender opp. Da vil feittet som har samla seg i svorskåla fordele seg jamt utover i kjøttet.

Spekekjøtt skal beskyttast mot lys i heile prosessen. Lys er ein hovudorsak til at feitt harsknar, og har harskningsprosessen først komen i gang, er umulig å stanse. Sørg derfor for at både saltebalje og spekerom er mørkt. Dekk eventuelt til med mørke handkle når det er nødvendig.

Tilrådd saltetid, utvatningstid og speketid:

Hjortelår

Saltetid, magert lår, om lag ti kilo: 2 veker

Saltetid, lår med mykje feitt, om lag ti kilo: Opptil fire veker

Utvatningstid: Eitt døgn for kvar veke låret har lagt i saltlake

Speketid: 3-5 månader

Fenalår/lammelår

Saltetid, magert lår, om lag fire kilo: 2 veker

Saltetid, lår med mye fett, om lag fire kilo: 3 veker

Utvatningstid: Eitt døgn for kvar veke det har lagt i saltlake

Speketid: 2-4 månader

Gris/skinke

Saltetid: Mager skinke, om lag 15 kilo: 3 veker

Saltetid, skinke med tjukt spekk, om lag 15 kilo: 6 veker

Er nøkkelbeinet på skinka fjerna, kan det være nok med to veker saltetid for mager skinke.

Utvatningstid: Eitt døgn for kvar veke skinka har lagt i saltlake

Det er mulig å vatne skinka ut nokre ekstra timar eller eit ekstra døgn per veke i saltlake for å få ein mindre intens saltsmak. Men merk deg at dette aukar risikoen for at skinka ikkje inneheld nok salt til å unngå uønskt bakteriekultur, spesielt innerst ved beina.

Speketid: Ti månader til to år. Magnhild Dyrdal meiner skinka først utviklar ekte spekesmak etter vel eit år. Dersom du vil speke skinka over så lang tid, kan du med fordel fryse skinka ned i dei varmaste vekene og månadane av året (for eksempel i hundedagane), og deretter henge den rett tilbake i tørkerommet.

(Visited 11 570 times, 51 visits today)

30 thoughts on “Speking av hjortelår, fenalår og skinke

  1. Hei.
    Dette er interessant lesning.
    Jeg lurer på salting og speking av hest. Jeg har indrefilet på ca to kg som jeg vil lage spekemat av.
    Den har vært fryst og langsomt tint. Hvordan burde jeg gå frem for å få denne som en «spekeskinke»? Jeg hadde tenkt å tørrsalte.
    mvh
    Stein Kristian

    • Hei, Stein Kristian! Eg må innrømme at både far min og eg har ganske liten (for å ikkje seie ingen) erfaring med speking av hestekjøtt, endå mindre indrefilet. Men eg er svært glad i den italienske spesialiteten bresaola, som er speka filet, enten av okse eller hest. Derimot har vi prøvd å speke frossent kjøtt ein del gonger, og det viktigaste er å tine kjøttet sakte i kjøleskapet, og fjerne alle blodrestar før du tar fatt på saltinga. Nedfrysinga sprenger som du kanskje veit opp kjøttet, slik at saltet trenger raskare inn. Med andre ord treng du kortare saltetid enn elles. Eg ville prøvd på denne metoden frå velrennomerte The Guardian, men husk at saltetida her tar utgangspunkt i ferskt kjøtt: http://www.theguardian.com/lifeandstyle/wordofmouth/2011/may/11/how-to-make-bresaola. Lukke til! Fortell oss korleis dette går!

  2. Pingback: Griseherlig sommar som amatørbonde | Far min sitt kjøkkenFar min sitt kjøkken

  3. Hei

    Dere skriver at skinker bør henges kjølig. Hva vil dette si i grader? Jeg prøver å finne et egnet sted for spekeproduksjon og lurer litt på hva som er «max» grense når det gjelder temperaturen.

    • Hei, Morten! Beklager seint svar! Kjølig vil seie 4 til 8 (pluss)grader. I tilegg bør du leite etter ein stad med ein viss trekk. Stilleståande luft gjer at det lett kan danne seg mugg og uønskt bakterievekst på kjøttet du speker.

  4. Hei og takk for en fin blogg,

    Jeg har laget fenalår med suksess, og har nå lyst til å prøve noe annet. Jeg ender alltid opp med å kjøpe for mye hvalkjøtt på høsten når skuta er til kai og selger. Derfor har jeg lekt litt med tanken på å speke hvalkjøtt. Har du noen tanker rundt det? Lar det seg gjøre på en noe tilsvarende måte som for fenalår? Og vil det bli bra/godt mon tro?

    • Hei, Martin! Eg har litt erfaring med å grave kvalkjøtt. Ta ein kikk på denne oppskrifta: http://farminsittkjokken.com/saka-er-kvalbiff/. Det fine med gravinga er at du bevarer mykje av den naturlege sødmen i kvalkjøttet. Dersom du kan vakuumere biter med grava kvalkjøtt og legge dei i fryseboksen, held det seg langt utover vinteren. Speking av kvalkjøtt har eg ikkje vore borti, men du har sådd eit frø. Dette skal vi sjekke ut:)

  5. Hei hei.. flott sia, mykje god info.. har akkurat slakta julegrisane, å som amatøra ser da ut som me har vore vel ivrige på foringa, slaktevekt på 120 å 146 kg, hvis d e same leis som hjorten (?) Så e vel låret ca ein femte del av total vekt, då får eg lår på 22 å 29 kg. Kor lenge må dei då liggja i lake?.
    mvh Tore Lekven..
    ps, d e na magnild sine pølse so e best!

    • Wow, det var grisane sine! Her må eg sjekke med Magnhild eller andre som har slike erfarinar. Kjem tilbake til svar. Men eg veit at dei som lagar skinke med grovsalting i Telemark pleier å la skinka ligge ei veke per kilo skinke i kjøleskap eller liknande (fire grader), det vil seie 20 veker for ei skinke på 20 kilo. Det er rimeleg lenge, du vil spare tid på lakesalting. Eg lar våre skinker ligger fem veker i 20-22 prosent saltlake, og vatnar dei ut eit par dagar. Og enig, pølsene til Magnhild er suverene!

      • I følgje spekematveteran Magnhild Dyrdal går det fint å speke skinker på 30 kilo. Legg skinkene dine i 22 prosent saltlake i seks, sju veker. Sju dersom dei er feite, seks om dei er normale. Men skjær vekk isbeinet, og trim snittflatene før salting, slik at du får rette flater der bateriane ikkje får gode vilkår. Skinkene skal vatnast it eit døgn per veke i salt. Skift vatn kvart døgn. Lukke til!

    • Hi, Camilla! I’m glad you liked the images. Well, your point is taken, and I have been kindly asked to publish more om my stuff in English. I promise to publish how to make fenalår step-by-step before Christmas, as a gift to you and other potential readers in the ENglish speaking world. Mainly there’s to ways of curing the lamb, either dry salt curing or liquid salt curing (is that’s a correct way to put it). My dad, who has inspired the blog, always uses grainy sea salt, and gives the lamb a thourough massage with the salt, before he covers it completely in sea salt for 2 or 3 days. But we’ll get back to the process:)

  6. Trenger litt hjelp jeg, spekeskinke er nå klar til røyking. Hvor lenge skal jeg røyke den. Ca 10 kg før tørrsalting, og ikke minst: kan den henges rett ut i stabburet etter røyking? Ser dere opererer med temp på ca 4 gr. I stabburet er det – gr det meste av vinteren. Bor i femundsområdet så vi har tørt og kaldt vinterklima her. Fin side dere har.:) på forhånd takk.

    • Hei, Linda! Heldige deg som har så fine tørkeforhold. Eg har akkurat røykt skinka vår i totalt fire timer, men her snakkar vi om forsiktig kaldrøyking med or, der eg berre fyrte opp i starten og midt i røyketida. Heng berre skinka rett ut i stabburet. Det tar om lag tre døgn før den mest intense røyklukta dempar seg. Eg har valt å operere med låg tørketemperatur, og det er spesielt viktig i starten av speketida, for å ikkje tilrå speking som kan gå på helsa laus. Det er ingen fare om skinka opplever frost, det er faktisk vanleg i skinkenasjonane Spania og Italia å gje skinkene frostdøgn i starten av speketida, slik at kjøttet blir litt «sprengt» og saltet trenger lenger inn i kjøttet. Det som gjev den beste spekesmaken er variasjonar i temperaturen, og i eksempelvis Spania kan skinkene oppleve varme dagar på over 20 grader, men då må skinkene har godt med luftsirkulasjon. Eg kjem til å legge mine skinker i fryseboksen dei varmaste månadane, og henge skinkene tilbake i spekerommet etter sommaren, etter råd frå Magnhild Dyrdal. Takk for god ord om bloggen, og fortel gjerne meir om korleis skinkene får det i Femundsmarka. Eg drøymer om å padle i ditt vakre rike, og svinger gjerne innom for å lukte på skinkene:) Mvh. Geir Hopen Nødset

  7. Hei. Vi har nettopp slakta to griser hjemme og skal prøve oss på spekeskinker. Vi har massert alle fire låra, tørrsalta den ene og lagt tre på saltlake. Jeg lurer på om laka kan bli for salt (vi prøvde potettrikset) siden alt saltet ikke er løst opp? Jeg lurer også på om det er nødvendig å massere skinkene i lake på nytt etter to dager og skifte vann? Vi har ikke kjølerom og kjelleren er for varm (10-12 grader), så vi har satt skinkene på verandaen. Vil frost kunne være et problem? Hilsen Ingerid

  8. Leser intenst om speking, har prøvd litt forskjellige men sliter med å få de optimale forhold med temperatur og luftfuktighet. Ser du omtaler spekerommet, kan du gi litt mer innføring i hvordan det er utført?

    • Hei, Jakob! Artikkelen om spekerommet er i tjømda:) Men kort fortalt har eg isolert eit rom i kjellaren med lufting mot sør med spesielle isolasjonsplater som held temperaturen stabil. Eit kjøleanlegg frå Norcool held temperaturen mellom 4-8 grader og vifta til anlegget sørgjer for tilstrekkeleg luftsirkulasjon i rommet, som er om lag 8-10 kvadatmeter. Når fukta i lufta er for låg sper eg på med damp frå ein enkel luftfuktar frå OBH Nordica. Det er klart at dette er ei investering for åra som kjem, men når ein speker såpass mykje som eg gjer, og har opplevd for mykje mugg på spekematen, var det ei enkel prioritering å bruke oppsparte penger på spekerommet. Du kan lese meir her: http://farminsittkjokken.com/spekerom-og-andre-lure-stader-torke-spekematen/🙂

  9. Hei!

    Korleis er det å speke hjortelår som er mørna? Kjøtet har mørna i ca. 70-80 døgngrader over halvanna veke.

    Lys er ikkje bra veit eg. Men gjelder det kun UV lys eller lys på ein kjøl f.eks og?

    • Hei, Kristian! Vil tru at mørninga av kjøttet berre er bra, også når du skal speke det. Kjøttet som slaktaren min sel er godt mørna, og eg ville ikkje stussa over å bruke det til speking. På Magnhild Dyrdal, spekemat-legenda på Vestlandet, forsto eg det slik at alt lys er meir eller mindre uheldig. Har du sjans å skru ut pæra, er det sikkert lurt. Eventuelt om du kan dekke til kjøttet med klede og liknande, slik at det får «puste». Lukke til!

  10. Hei
    Er det mulig å speke griseskinke som her vært fryst først eller er det en forutsettning med ei fersk skinke? Har du noen erfaring med speking av rådyr og rein? Er det bare å ta oppskriften te fenalår som utgangspunkt. Bra side med mye nyttig informasjon. MVH Thomas

    • Hei, Thomas! Flott at du er fornøgd med Far min sitt kjøkken. Det aller beste er sjølvsagt fersk skinke. Veit at enkelte bruker frossen vare. Då er det viktig å tine den sakte i kjøleskap, helst ei veke, og sørgje for at du får fjerna alt blod. Nedfrysinga gjer at kjøttet er litt meir «sprengt». Det betyr at saltet trekker lettare inn. Derfor bør du redusere saltetida. Men eg har aldri prøvd, så eg tør ikkje gje deg eit tydelag svar på akkurat kor mykje mindre salting som skal til. Eg har dessverre hatt liten tilgang til vilt, men kor tung er ei skinke frå rein eller rådyr? Trur det er lurt å ta utgangspunkt i saltetida for fenalåret, ja:)

  11. Pingback: Hoppande glad spekeskinke i grovsalt - Far min sitt kjøkkenFar min sitt kjøkken

  12. Takk for mye bra innspill.
    Vi vil lage spekeskinka for første gang.
    Har det meste klart men jeg lurer på en ting.
    Skinke svømmer jo i laka. Men jeg forstår det samtidlig slik at hele skinka bør være dekket rund med lake. Må jeg bruke vekt slik at den holder seg ned?
    Håper på svar slik at vi ikke ødelegger helt i starten allerede!

    • Hei, Heidrun! Dei gongane eg har salta skinka i saltlake, har eg press den ned under vassflata med granplank. Gran er ufarleg for kjøttet. Lukke til:)

  13. Hei,
    Forsøker meg for første gang med fenalår, som nå henger til speking i en utebod på andre uken. Lurer på om det spiller noen rolle at det vekselsvis er kuldegrader som gjør at låret fryser, og deretter varmegrader som gjør at det tiner, og så fryser igjen osv osv? Tenker at de ikke hadde oppvarming på stabburet i gamle dager, men blir låret bedre om det henger ved helt stabil temperatur?
    Vennlig hilsen
    Jon

    • Hei, Jon! Det er faktisk berre ein fordel at temperaturen varierer under spekinga, så lenge det ikkje blir for varmt, spesielt i starten av spekinga. Skinkene i Italia og Spania går for eksempel gjennom perioder med alt frå frostnetter til svært mange dager. Men då er det avgjerande at skinkene, og spesielt dei opne sårflatene, er «forsegla». Ifølgje ekspertane er det nettopp temperatur-variasjonane som framtvinger den særeigne spekesmaken. Lukke til:)

    • Hei, Johan! Når ein saltar lår med grovsaltingsmetoden er det tilrådd å salte mellom 0,6 og eit døgn per kilo kjøtt. Eg vil derfor meine at to, maksimalt til tre, døgn er nok. Eg har grovsalta fenalår på to og ein halv kilo i opp mot tre døgn, det blei for salt etter min smak. Lukke til!

  14. Hei,
    Jeg startet tørrsalting av en skinke på rundt 13 kilo for tre uker siden, men i oppskriften jeg fant sto det ikke noe om temperatur ved salting, og skinken har ligget begravd i salt ved romtemperatur. Nå leser jeg flere steder at dette helst bør skje ved kjøleskapstemperaturer, og er redd jeg har ødelagt hele skinka.

    Skinka holdt rundt 2-4 grader da jeg la den til salting. Er det noe håp? Hva kan eventuelt gjøres for å redde stumpene?

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *