Turmat på tørk

Fjellturen kan knapt bli verre når alle ledd verker, gnagsåra blomstrar og sekken er langt tyngre enn den burde være. Løysinga på det sistnemnde problemet er å tørke bær, frukt. sopp, kjøtt eller grønsaker sjølv – og redusere kiloa med matrasjonar til eit absolutt minimum.

Eg høyrer med blant dei som ikkje utan vidare kan slenge ein tjuekilos sekk over ryggen, og hive meg oppover fjellsidene eller endå mindre bremse for eiga maskin nedoverbakke. Dårlege kne (og sikkert dårleg form) har skulda for det.

For nokre år sidan, mens eg arbeidde som journalist, kom eg over ei lita, svensk bok med gode råd til den som vil tørke maten sjølv. Kokk, friluftsmenneske og forfattar Anita Forssell hadde ingen hemningar, det meste kan tørkast!

Så eg kasta meg på telefonen for å lage ein norsk vri på reportasja. Børge Ousland visste kor viktig det kan vere å telle vekta i gram når påkjenningane er harde. Det viste seg at nord- og sørpolfararen har lært seg å fikse føda på eigenhand.

– På lange ekspedisjoner lager eg alltid turmaten sjølv. Eg lager alt frå grunnen av, og brukar frysetørking som metode. Då blir maten så lett som mulig, og i tillegg vakuumpakkar eg den i porsjonspakningar – slik at eg ikkje treng å blande råvarer og dele opp maten på tur, fortalde Ousland.

Men frysetørking og vakuumpakking er metodar som knapt er alternativ for folk flest.

Anita Forssell har funne ei langt meir tilgjengeleg løysing. Ved hjelp av tørking i romtemperatur eller ein vanlig steikeomn, tørkar ho alt frå kjøtt, fisk og kylling til bær, frukt og grønsaker. Til og med tørka egg – i pulverform – har ho på råvarerepertoaret!

– Ved å tørke sin eigen friluftsmat sjølv, får ein heilt andre sjansar til variasjon og kvalitet enn om ein er må ta til takke til det som er å kjøpe i butikkane. Er ein matallergikar eller vegetarianar, kan ein få i seg en god og variert friluftsproviant utan å få i seg noe uheldig, skriv Forssell i boka si «Friluftsmat», som er blitt en klassikar blant friluftsfolk i heimlandet.

Forssell meiner at ein i prinsippet kan tørke alt som finnes i en velassortert grønnsaks- og fruktdisk, samt magert biff- og viltkjøtt, kvit og raud fisk.

– Men for å få høg kvalitet på den tørka maten, må råvarene være veldig bra, konstaterar ho.

Med andre ord kaster du eksempelvis frukt og bær som har begynt å bli overmodne eller viser teikn til å rotne.

Planlegging

Heimetørkinga gjer at ein slepp unna konserveringsmiddel, fargetilsetningar og andre kjemiske tilsetningar som elles finns i kjøpemat. Næringsinnhaldet og smaken blir teken godt vare på, men på same måte som med andre konserveringsmetodar, forsvinn mykje av C-vitaminane.

Det aller viktigaste for den som vil bære minst mulig og unngå å bruke krefter unødvendig, er at vekta blir veldig redusert.

Ein halv kilo gulrøter vert redusert til berre 20 gram når dei blir tørka. Den halve kiloen med karbonadedeig eg tørka før ein firedagar lang tur i Jotunheimen, blei til 100 gram!

Ulempa med å tørke maten sjølv, er at du må planlegge. Men med ein omfangsrik bær- og frukthaust (og seinsommar), samt mykje sopp i skogen, ventar berre råvarene på å bli hausta.

Frukt og grønt bør – på same måte som kjøtt og fisk – varmetørkast, elles aukar sjansen for at mikroorganismar – som mygl – kan blomstre. Sopp er unntaket, den kan godt tørkast i romtemperatur. Husk berre å børste av soppen rusk og skit med ein soppbørste, og skjær av den nedste delen av røta. Og forsikre deg om at soppen du har plukka er ufarleg. På Far min sitt kjøkken bruker vi ein rimeleg sopptørkar til nokre hundrelappar, med brett du kan legge soppen på lagvis. Vi skjer den i om lag 4-5 millimeter tjukke skiver, og tørkar den på 55-60 grader i om lag eit døgn. Normalt står maskina berre på på dagtid, slik at tørkinga blir spreidd over to dagar.

PS: Mi erfaring er at soppen veldig raskt mister den sprø spensten dersom den blir liggjande ute i friluft eller plastboks. Dersom du skal knuse den til fint pulver, må den vere veldig godt tørka.

Tørking

Råvarer med mykje vatn i – eller fisk og kjøtt – kan du tørke eksempelvis i steikeomnen, men med døra på gløtt, slik at fukt som skal tørkast vekk får sjansen til å fordampe.

Grønsaker og rotfrukt må forvellast i lettsalta, kokande vatn (to teskeier salt per liter vatn), før du har dei i iskaldt vatn (helst med isbitar i). Tør dei og legg grønsakene eller rotfrukta i steikeomnen.

Temperaturen i tørkeprosessen bør kontrollerast med eit steiketermometer. For at kvaliteten på råvarene skal bli bra, bør ikkje temperaturen overstige 50 grader når det gjelder grønsaker, rotfrukt, kjøtt og fisk.

Bladgrønsaker, som spinat og urter, bør ikkje utsettast for høgare tørketemperatur enn 35 grader, er rådet frå Forssell.

For at tørkeforholda skal være optimale, må lufta kome til under bitane du tørkar, for å få vekk fukta. Bitane må også snuast undervegs. Brukar du ei eller anna form for rist når du romtørkar – eller rist med bakepapir på i omnen, kjem du langt.

Tørketida varierar – både med tanke på kor mykje fukt råvarene inneheld, og hva slags tørkemetodar du bruker. I varmluft i steikeomn kan det vært nok å tørke over natta, i romtemperatur kan tørkinga vere gjort på nokre dagar.

Oppbevaring

Når tørkinga er over, legg du tørrmaten, slag for slag, i reine, tørre glas eller boksar med tette lokk. Lufta skal ha så liten sjanse til å sleppe inn som mulig, og helst skal tørrmaten oppbevarast på ein mørk, tørr og sval stad.

Du kan og fryse ned enkelte råvarer, som kjøtt og fisk, for å få dei til å halde til neste tur.

Etter kvart som du får dreisen på tørkinga, og får eit lite arsenal av ulike, heimetørka råvarer, kan du blande som du vil, utvikle eigne retter – og gjerne mikse ditt eige med kjøpt tørrmat – for eksempel ris, bulgur og couscous, rosiner, mango og annen frukt, nøtter, bønner eller havregryn.

Ute i skogen, på fjellet, på havet eller kvar du måtte vere, er det bare å blautlegge tørrmaten – og koke i veg.

Haustar i naturen

Polfarar Børge Ousland er imponert over kor mykje vekta blei redusert med Anita Forssell sine metodar. På sine mange, ekstreme turar har han smerteleg fått erfare kva som duger av føde – og ikkje. Han følgjer ikkje lenger rådet frå kosthaldsekspertane om store inntak av karbohydrat.

– Etter kvart som eg gjekk, fann eg meir visdom i det dei gamle tømmerhoggarane alltid hadde sagt: «Du trenger mykje feitt». 55 prosent av energien eg får i meg, kjem frå feitt. Feittet er liksom bensinen, mens karbohydratene er oljen som får det litt å gå rundt i «maskina», forklarde Ousland.

Han meiner at vanlege turgåarar og kan lære av erfaringar frå ein polfarar, ikkje minst når det gjeld kva ein bør ete når.

– Ein bør få i seg det kraftige måltidet kjøtt, med mye protein, like før ein legg seg – ikkje tidlegare på dagen. Først då får kroppen skikkelig nytte av proteininntaket til å bygge opp igjen musklane og muskelvevet.

Ousland har desse tipsa til den som lastar sekken alt for full.

– Eg prøver å ikkje ta med meg alt for masse mat på tur, men heller hauste av naturen. Du får nesten alltid noe fisk, og på seinsommaren og hausten finn du alltid sopp eller bær i skogen. I tillegg har eg med meg noen smakstilsetningar som ikkje veg for mykje og passar til masse. Det er utruleg mykje godt ein kan lage på ein enkel primus eller med bålet som varmekjelde.

Her kjem ei matforslag frå Far min sitt kjøkken:

Bær- og fruktsuppe

  • Om lag 100 gram tørka frukt, for eksempel eple, pære, nektarin, banan, rosin og jordbær.
  • Ca. 50 gram ferske bær, for eksempel blåbær, bringebær og/eller bjørnebær
  • 6 dl vatn
  • 1 ts maisenna, som du kan ta med på tur i eit lite glas med lokk
  • 1-2 ss sukker

Fjern kjernar og stein frå frukta, del den i passe små biter – om lag fem millimeter tjukke. Fordel bitane på ei omnsrist med bakepapir på og la dei tørke over natta i steikeomnen på maks 50 grader. Husk å la døra stå på gløtt, slik at vatnet i frukta fordampar.

Ta den tørka frukta, maisenna på glas (med lokk) og sukker med på tur. Plukk litt ferske bær i naturen.

Hell tørrfrukta i ein kjele, hell oppi vatnet og sukker la suppa koke på svak varmen nokre minutt. Ha i dei ferske bærene. Ta suppa av varmen. Ha i litt kaldt vann i maisenna-glaset, rist og hell i suppa.

1 thought on “Turmat på tørk

  1. Tilbakeping: Tørka og knust steinsopp gjev meirsmak - Far min sitt kjøkkenFar min sitt kjøkken

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.