Den første istid

Ein gong i tida, då eg var ung, fantes omtrent berre ein type iskrem, nemleg vaniljeis. Å lage sin eigen heilt frå botnen av er ei einaste lang reise tilbake til barndommen.

Iskrem på 70-talet var ei velsigning. Ikkje minst for ein som drøymde om å bli trommeslagar. Iskremboksane i metall frå Diplom-is kunne kjapt konverterast til slagverk. Lokka blei cymbalar, boksane trommer. For eit elende det blei då iskremen etter kvart blei sendt ut i butikkane i plast…

Men det viktigaste var sjølvsagt smaken på innhaldet i iskremboksane. Krokanis er og var favoritten til far min, og meg sjølv. Eller ”propan-is”, som ein sambygding kalla den.

For ein som i våre dagar kan velte seg i iskrem i alle smaksvariantar og typar i velfylde butikkar, eller til og med stikke innom ekte italienske iskremutsal langt mot nord, er det vanskeleg å tenke på iskremen som eksotisk. Men den var faktisk det for ein generasjon eller så sidan. Smaken var heilt himmelsk, og gav frysningar på meir enn ein måte.

Om den følgjande historia er heilt sann, har eg aldri fått verifisert. Men for nokre tiår sidan skal det ha blitt servert is i ein konfirmasjon på Bremangerlandet i Sogn og Fjordane, visstnok smått ein sensasjon den gong. Ungane ville vite om bestemor – likte desserten?

Etter lang tenketid, kom svaret:

– Jau då, grauten var god, den. Men den var frykteleg kald…

I vaksen alder har aldri vaniljeisen virka så fabelaktig for min eigen del. Heilt til eg mellom anna forsto at industriell ”vanilje” er  eit biprodukt av celluloseindustrien, altså restar frå treforedling! Men med ei ekte vaniljestang, og gjerne heimelagd krokan, opnar smakshimmelen seg på nytt.

Lenge sleit eg med å hindre at iskremen blei full av uønska iskrystallar. Men glukosesukker, som du får kjøpt på apoteket, tar knekken på det problemet.

Skal du lage is med maskin (som eg tilrår), må du starte eit døgn i førevegen med å fryse ned kjøleelementet i maskina og gjerne lage klar vaniljeisblandinga, som helst skal stå kaldt eit halvt døgn før den hamner i iskremmaskina.

Denne grunnoppskrifta er tilpassa mi rimelege (Krups) iskremmaskin, som rommar om lag ein liter væske/iskrem. Husk på at iskremen aukar i volum under innrøringa og nedfrysinga i maskina!

Grunnoppskrift på vaniljeis (om lag ein liter iskrem)

  • 3,75 desiliter kremfløyte
  • 3,75 desiliter heilmjølk
  • 1 vaniljestang
  • 80 gram sukker
  • 60 gram glukose(sukker)
  • 6 eggeplommer

Bruker du iskremmaskin, skal denne sjølve bollen normalt stå minst 24 timer i djupfrysaren (med minst minus 18 grader). Bollen må vere fri for fukt/væske både på inn- og utsida.

Hell kremfløyte og mjølk i ei kjele.

Del vaniljestanga på langs, og skrap ut frøa. Ha både frø og stang oppi kjelen, og kok opp.

Finn fram ein litt større kjele og visp i hop eggeplommer, glukose og sukker.

Finn fram vispen. Hell den kokande fløyte- og mjølkeblandinga over eggene i bollen mens du vispar kraftig.  No skal blandinga tjukne, akkurat som når du lagar vaniljesaus på botnen av. Dersom blandinga ikkje tjukner som den skal, må du varme den på svak varme mens du rører konstant. Blandinga må ikkje koke!

Når den er passe tjukk, siler du den over i ein bolle gjennom eit dørslag. Plukk ut vaniljestengene, skyll av dei og legg dei i ein boks med sukker, så får du lagd ditt eige, ekte vaniljesukker.

La blandinga kjøle seg godt ned i kjøleskapet før du har den i ismaskina. Mange oppskrifter tilrår at 12 timer i kjøleskapet, altså over natta. Mi erfaring er og at iskremen får ein finare konsistens og blir betre med lang avkjølingstid.

Når du er klare til å køyre vaniljeisblandinga i ismaskina, monterer du maskina slik den skal, og husk for guds skuld å sette i gang maskina før du heller i iskremblandinga! Viss ikkje stivnar iskremen langs kantane, slik at vispen i maskina klarer ikkje å lausne isen og sørgje for jamn, fin konsistens på isen.

Køyr isen til den er klar. Dette avheng av maskina du har. Men mi maskin seier frå, ved at vispen går saktare og til slutt snur – og går andre vegen. Isen har godt av å frysast ned litt før den serverast. Tar du den opp og set den i kjøleskapet ein liten halvtime, blir den perfekt til servering.

Krokan

  • 50 gram smør
  • 250 gram sukker
  • 125 gram mandlar eller hasselnøtt(kjerner)

Krokanis lagar du ved å tilsette ein neve eller to med krokan til grunnoppskrifta til vaniljeisen.

Du får kjøpt mandlar utan skall, men dei er dyrare og ikkje så gode som mandlar med skall.

Skallet på mandlane fjernar du ved å skolde dei. Kok opp ein kjele med vatn. Ha i mandlane. Etter fem til ti minutt lausnar skallet. Sil av vatnet, og plukke skallet av med fingrane. Tørk mandlane på eit kjøkkenpapir.

Finn fram eit flak bakepapir (eller eit bakepapir av teflon til fleirgangsbruk, som du får kjøpt i gode kjøkkenbutikkar) og legg det oppå ei steikeomnsplate.

Grovkakk mandlane. Smelt smør og sukker i ei steikepanne på middels varme. Ha i mandelbetane. Rør godt rundt med ei sleiv til sukkeret er sirupsaktig, men pass på at blandinga ikkje svir seg.

Hell blandinga over på bakepapiret, og fordel den godt utover. Dette må gjerast kvikt, ettersom krokanen fort stivnar. Når krokanen er kald, kan du knuse den i morteren eller inni eit reint klede med hammar til hjelp.

Ha krokanen i vaniljeisblandinga før du køyrer den til is i maskina.

PS! Eggekvitene kan du spare, og lage for eksempel pikekyss av.

4 thoughts on “Den første istid

  1. Tilbakeping: Festen er ikkje over! Det er suppe igjen… | Far min sitt kjøkken

  2. Tilbakeping: Krydra kongedessert frå frukthagen | Far min sitt kjøkken

  3. Tilbakeping: Takk til naken kokk for paideig | Far min sitt kjøkken

  4. Tilbakeping: Smuldrepai med plommer | Far min sitt kjøkkenFar min sitt kjøkken

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.