Grov leverpostei med akevitt

Heimelagd leverpostei høyrer førjuls- og juletida til. Og det er mykje god terapi i å invitere gode vener på ein uformell posteiproduksjon når stressnivået blir før høgt. Det er heller ikkje dumt med ein skvett akevitt i både kokken og leverposteien…

Du kjenner kanskje kjensla av å klappe i saman før klokkene ringer den store vinterhøgtida inn. Alt vi skulle ha rukke, men ikkje rakk – i år heller. Då gjeld det å dyrke dei små, gode opplevingane – helst i lag med folk du set pris på. Matlaging, og nytinga av resultatet i etterkant, er – og bør vere – ei sosial hending.

For nokre år sidan blei eg invitert med heim til ei kokkekompis av meg. Heim til han, faren og ein kompis av senior. Der var det dei eldste som styrte showet. Karane fann fram pilsen, bestemte tempoet og var nådelause i kritikken av sluttresultatet. Undervegs var det smaking av posteirøra. Litt meir ansjos, eit snev meir peppar. Denne kveldsstunda i sakte tempo på eit kjøkken med mange tiår med historie har brent seg fast i minnet, og leverposteien var som henta frå min eigen barndom.

Eg har brukt litt tid på å finne ein framgangsmåte som kan gjenskape leverposteien tanta mi som regel hadde på lur i frysaren når eg kom på besøk ved juletider. Og varianten litt lenger nede på sida med ein skvett akevitt i hever verkelig smaken.

Leverposteien har lange tradisjonar her i nordområda, sjølv om vi nok bør takke danskane og ein viss franskmann for at posteien har blitt kvardagsmat her til lands. Franske François Louis Beauvais starta opp produksjonen og salet i København i 1847, og lagde ein nordisk variant av dei meir forfina, franske pateane.

Spør du meg, bør posteien vere ganske grov i konsistensen (ikkje så finmala og kjønnslaus som den i metallboks med eit småbarn på framsida). Og det er umulig å lage verkelig god leverpostei fri for feitt. Så utrulig mykje av den gode smaken sit i feittet, og levra er heller ikkje kolesterolvenleg. Men du kan trygt gå for kyllinglever i standen for storfe- eller svinelever, som berre inneheld halvparten så mykje kolesterol.

Eg bruker kjøttkvern til å male opp flesk, lever og lauk, og kjøkkenmaskin med roterande kniv til å finkverne deler av røra. Posteien kan du steike i to brødformer.

Grov leverpostei

Grunnoppskrift – nok til ein vanleg og ein julevariant med akevitt. Etter kverninga av lever, løk og sideflesk, deler eg massen i to, og smakar til røra på to ulike måtar:

  • 1 kilo lever (frå okse, svin eller kylling)
  • 1 kilo lettsalta sideflesk med masse spekk (dersom flesket er veldig salt, bør du droppe saltet i andre del av oppskrifta)
  • 2 store løk
  • 3 egg
  • 3 dl tjukk, kvit saus (til den treng du 3 ss smør, 3 ss kveitemjøl og 3 dl mjølk)

Varm mjølka i ein kjele. Smelt smør i ein ny kjele, rør inn kveitemjølet og spe med varm mjølk under konstant omrøring i fem minutt – til mjølsmaken forsvinn. Sausen skal vere tjukk, men treng ikkje smakast til med salt og peppar, då det er nok av smak i røra. La sausen kjøle heilt før du blandar den i posteien.

Sett på steikeomnen på varmluft på 160 grader. Sett inn ei djup omsform fylt med eit par centimeter kokande varmt vatn.

Finn fram og monter kjøttkverna på kjøkkenmaskina (eller bruk ei gammaldags kjøttkvern med sveiv). Skjær vekk svoren av sideflesket, og del flesket opp i nokre centimeter store biter. Fjern hinnene frå levra (ofte får du kjøpt okse- eller svinelever som allereie er skorne reine for slike hinner). Skrell løken, og del den opp i mindre bitar.

Malinga av kjøttet og lauken går smidigare om du plasserer desse ingrediensane i frysaren eit kvarters tid før du sett i gang. Stapp deretter lever, flesk og løk gjennom kjøttkverna gjennom holskiva med størst hol opp ein stor bolle. Dersom du vil ha ein litt mindre grov postei, kan du male råvarene endå ein gong, eventuelt med holskiva med 4 millimeter store hol.

Vend inn egg og kvit saus i bollen med lever, flesk og lauk med ein slikkepott.

Del deiga i to. Under finn du to alternative smaksvariantar.

Ha ansjos, urter og krydder (og eventuelt akevitt) i ei kjøkkenmaskin med roterande kniv. Ha i halvparten av den halvdelen av grunndeiga du vil smakssette. Køyr i 30 sekund. Bland røra i lag med den andre halvparten av halvdelen av grunndeiga.

Til vanleg variant treng du du desse ingrediensane, i tillegg til halvparten av grunnoppskrifta:

  • 80 gram ansjos (om lag 15 fileter)
  • 2 ss finhakka, fersk timian
  • ½ ts malt nellik
  • 1 ts salt
  • Litt peppar

Til julevarianten med akevitt treng du desse ingrediensane, i tillegg til halvparten av grunnoppskrifta:

  • 80 gram ansjos (om lag 15 fileter)
  • 2-3 ss akevitt
  • 2 ss finhakka, fersk timian
  • ½ ts malt nellik
  • 1 ts salt
  • Litt peppar

Smør dei to brødformene med litt nøytral olje eller smør, og ha i dei to ulike smaksvariantane av leverposteien i kvar si form. Steik posteien i vassbadet i steikeomnen på 160 grader i om lag ein time.

Leverposteien kan frysast ned i mindre bitar, og gjerne lunast og serverast med steikt bacon og godt brød.

7 thoughts on “Grov leverpostei med akevitt

  1. Denne kom akkurat for sent. Er ferdig med to forskjellige juleposteier som ble meget gode, men neste gang skal denne forsøkes for den så rett og slett deilig ut !

  2. Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

    • Tusen takk, igjen, Magne! Bør vel vurdere å sende deg ei smaksprøve i posten:) Riktig god jul til deg og alle lesarane våre! Skal halde utkikk etter gode blogginnlegg!

    • Tusen takk, Superkokken! Har vore innom sida di, men ikkje sett konkurransen. Den skal vi sjekke ut! Riktig god adventstid til deg og alle andre vener av Far min sitt kjøkken!

  3. Tilbakeping: Lun leverpostei fri for gluten og mjølkeprodukt - Far min sitt kjøkkenFar min sitt kjøkken

Legg att eit svar til admin Avbryt svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.