Å bli einige om ingrediensane i chili con carne er slett ikkje noko bønnemøte. Dette er historia om fandenskap, fattigdom, religion, rock «n» roll og ein klassisk rett med latinske røtter – lagd av og for folk flest.
Om det ikkje blir høne på deg, kan du alltids gå for hanen. Det gjeld å vere resultatorientert når du skal diske opp med hønsefrikassé. Fugl med litt tid på baken gjev den aller beste smaken.
Minna frå dei aller første leveåra er få for enkelte av oss. Men blant det vesle eg husker av farmor, er at ho tok seg av meg mens eg var febersjuk, og diska opp med nylagde vasskringler med smør på.
Kokkeguru Eivind Hellstrøm har heilt rett når han hevdar at tradisjonsmaten dør utan eit viss snev av fornying. Men han er ikkje den einaste som droppar den obligatoriske dampinga, og heller trekker pinnekjøttet i vatn eller ein buljong av gode smakar.
Juleribba og baconsvoren har ein ting felles: Svoren blir ikkje sprø om ikkje det ligg eit passe tjukt feittlag under svoren. Sjølv ein så «enkel» sak som å sprøsteike skinnet på grisen krev grunnleggande kunnskap.
Dersom noko er for godt til å vere sant, er det som regel slik. Men det gjeld ikkje eltefritt grytebrød, eller no-knead-bread, som det heiter på engelsk. Her kjem den bortimot perfekte brødbaksten lettvint til oss som ikkje er spesielt flinke i bakeriet.
Kven kom først av høna og hanen? Ikkje godt å seie. Men hanen kjem definitivt til kort i hønsegarden, sjølv om han briskar seg med bringa og går laus på damene med dødsforakt. Den franske gryteklassikaren coq au vin er resultatet av overskot på cocky haner.
Spekepølse etter gammal metode er i ferd med å bli ei rørsle i den norske lokalmatproduksjonen. Magnhild Dyrdal har fått mattilsyn og skeptikarar til å innsjå at pølser lagd ved hjelp av mjølkesyrebakteriekultur – under kontrollert arbeidsmiljø – er eit under for både smaksløkane og forskarane.
Noko av det aller beste med hausten er å strekke seg opp mot plommetreet, plukke ned akkurat passe moden frukt, ta ein bit og kjenne sødmen bre seg i munnen. Dessverre er det mange plommer og eple i hagen vår som aldri blir perfekte. Med dei egner seg veldig godt til plomme- og eplesyltetøy.
Langs kysten ender dei aller fleste lammeribbene opp som pinnekjøtt – eller ribbe, som vi seier på Far min sitt kjøkken. Men lammribba er ein seriøst god konkurrent til spareribs, om du er klar for det.